Bla i ressurser (6528 totalt)
-
Kristiania - Vaalerengens Gade med trikken, postkort 1905
Vålerenggata går fra Enebakkveien (nederst) til Etterstadgata. Inntil 1878 lå gata i Aker kommune og het Langgaden. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1879 etter Vålerenga hovedgård.
Vålerengatrikken (Helsfyr-/Etterstadtrikken) gikk oppover Vålerenggata. Trikkelinja var ei grenlinje av Gamlebylinja som ble opprettet i 1875, og som i 1900 ble lagt om til elektrisk drift. Samtidig ble det lagt ei sidelinje oppover Schweigaards gate via Galgeberg til Vålerenga. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til Etterstad med Helsfyr. I 1966 ble det åpnet T-bane til Helsfyr, og i 1968 ble trikkelinja nedlagt.
(Fargefoto:Jarle Teigøy) -
-
Pilegrimsleden gjennom Vålerenga
Norges lengste pilegrimsled går fra St. Hallvardskatedralen i Middelalderparken i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim. Ut av Oslo gikk veien gjennom Vålerenga, og det er oppført en minnetavle om dette på Galgeberg. -
Strømsveien i Kristiania - postkort
Strømsveien sett nedover. På venstre side nr 27. og 25. Hagen tilhører nr. 26 på høyre side. Murgården til høyre er nr. 22. Gården er bygd i 1896. Den er murt opp av teglstein i fire etasjer på fundament av gråstein.
Strømsveien i Oslo er en del av den gamle plankeveien fra gården Strøm i Rælingen til bordtomtene på Grønland, den strømmenske hovedvei. Den delen av den gamle veien som i dag heter Strømsveien, fikk navn etter gården i 1870, og går fra forlengelsen av St. Halvards gate nord for Galgeberg til den ender som blindvei nord for Furuset stadion. Veiløpet fortsetter etter et brudd mot Strømmen.
(foto fargebilde: Jarle Teigøy) -
Kart av Vålerenga, 1881 (utsnitt)
Vålerengas kjerne er den karakteristiske trebebyggelsen. Den ble i hovedsak til på 1870-tallet. I randsonen av murbyen Kristiania, men utenfor dens grenser, dannet det seg da et særpreget trehusmiljø.
Kartet som vises her er et utstnitt av"Kart over Kristiania med det Kristiania Bygningslov underlagte Bælte af Aker (69-7), 1881" -
Lasse Breen
Lasse Breen er oppvokst i Vålerenggata 5 og er i dag leder av VIFs Aldermannsliga. Han syntes lagidrett var mest morsomt. På bildet er han 17 år gammel og spiller for Vål’enga under Åsenturneringen på Voldsløkka. -
Nytt, blått skilt i Etterstadgata 6
Vipps, så var det et nytt, blått skilt om Saxo-Fabrikken på veggen av Etterstadgata 6. Vi vet at flere har hatt ønske om et sånt skilt der. Vi tok kontakt med Oslo Byes Vel som er de som utsmykker byen med de flotte skiltene.
Der fikk vi vite at det var de selv som tok initiativet til å få satt opp skilt nettopp her, etter at Ole Peter Nordby skrev artikkelen om fabrikken i deres tidsskrift St. Hallvard. Også leserne av Mer gammelt enn nytt fikk gleden av å lese denne i de to siste bladene i 2020. Overraskelsen og gleden var stor da vi fortalte Nordby om skiltet. Det er absolutt flere steder på Vålerenga som hadde fortjent skilt som dette. Vi kan nevne de sterkt truede husene Sotakiosken, Bratlies skismøring i Etterstadgata 4 og selvfølgelig også Hylla i Enebakkveien. Oslo Byes Vel setter imidlertid ikke opp skilt på rivningstruede bygg.
(Even Haugseth) -
Hyggestuen på Sotahjørnet
Historien om Etterstad er spunnet av flere hovedtråder. En av disse – og kanskje den viktigste - er den militære historien. Dette skyldes blant annet at jordene på gården i 86 år – fra 1795 til 1881 – ble brukt til militærøvelser – som ‘Christiania Garnisons Exerceer Plads’, som det heter på et gammelt kart fra 1797.
Siste bilde i serien - Den falmede fanen til Det Kongelige Norske Landcadet Corps -
Etterstadgata 4 og 6 - ikke et hus å miste
Øverst på Vålerenga står en 100 år gammel unnselig trebygning, som opp gjennom årene har vært utsalg for frukt, sigarer og sigaretter, blomster, leverings- og hentepunkt for rensing av klær, og kiosk med sjokolade, is og brus. Den utgjør sammen med de gamle bygningene i Etterstadgata 4 og 6 det mest intakte bygningsmiljøet som var så typisk for Vålerenga, med en blanding av småindustri, boliger og handel.
(1) Sveitserhuset og Sotakiosken i Etterstadgata 2 slik de stod i 2014. Foto: Bjørn Granlund 2014
(2) Pottemakerhuset i Etterstadgata 4 som har huset både ski- og skismøringsfabrikk. Foto: Bjørn Granlund 2015
(3) Beboere på Vålerenga hindrer riving av Sotakiosken i 2020. Foto: Andreas Gustavsen
(4) Sotakiosken er foreløpig redda. Foto: Hege Stensrud Høsøien -
Fridtjofsborg i Sverigesgate 17, postkort fra 1935
Fridtjofsborg i Sverigesgate 17. Anmeldt til bygningskontrollen i 1929. Leiegård og butikk i mur med 63 leiligheter. Oslo. Postkortet er fra
ca. 1935.
Sveriges gate går fra Danmarks gate til Fridtjovs gate. Navnet ble vedtatt i 1879 etter at Oslo kommune var blitt utvidet året før. Fridtjovsgate - eller Østre Gade som den het før 1879, har navn etter Fridtjov i islendingesagaen Fridtjovs saga.
(Fargefoto: Reiner Schaufler)