Bla i ressurser (45 totalt)
-
Vålerenggata 60, juli 1983.
Vålerengata 60 med LUX-reklamen, som var synlig i Etterstadgata.Position: 811 (63 views)
-
Vålerenggata 60, juli 1983.
Vålerengata 60 med LUX-reklamen, som var synlig i Etterstadgata.Position: 909 (61 views)
-
Hagen i Etterstadgata 10 i 1910
Hagen i Etterstadgata 10, fotografert rundt 1910. Familien til slakter August Johnsen har stilt seg opp foran det velstelte huset.Stikkord EtterstadgataPosition: 1393 (52 views)
-
Etterstadgate 39, 1945
Etterstadgate 39, 1945. Her i enden av Etterstadgata bygde tyskerne et brakke-anlegg med garasjer og verkstedbygninger, motorsykkelverksted, kontorer og vaktstue. I 1945 overtok Oslo politikammers tekniske avdeling hele anlegget.Stikkord EtterstadgataPosition: 248 (85 views)
-
Parti fra Etterstadgata, Etterstadgata 18 til venstre.
Parti fra Etterstadgata. Etterstadgata 18 til venstre. Postkort.
Fra boka Treby i støpeskjeen, 1982:
De fleste murgårdene på Vålerenga var store leiegårder med mange små leiligheter. Dette huset er et unntak i så måte. Handelsborger og snekker Hans G. Ruud bygde det som bolig og butikk for seg i 1889. Arkitekt var Carl Aamand. Huset står som hjørnegård tett inntil et gammelt trehus. Konstruksjon er pusset teglmur i 2.etg. Alle de frie sidene har likeverdig, og ganske enkel dekor. Huset fikk butikk, lager og kontor i 1.etg, og en leil. I 2.etg. på 2 r., «kabinett» og kj. I kjelleren var det boder og bryggerhus, og på loftet tørkerom.
I 1891 bodde H.G. Ruud her med sin familie på 6 personer. Før han bygde murgården hadde Ruud bodd i tregården. Også her var det snekkerverksted og butikk. Murgården og tregården hadde felles utedo. I vinkelen mellom de to gårdene er det en liten oppbygd hage.
(Gjelder trehuset som ble revet.)Fra Plan – og bygningsetatens reg.- Bygningskontrollen 1979: Trehus sammenbygd med murgård. Første festebrev fra 1858? Byggherre, Hans Green. Opprinnelig funksjon var bolighus, snekkerverksted og butikk i 1881.
Nåværende funksjon (1979): Lager for bilgummi, tilsammen 12 rom. Gammelt navn på gatestumpen her er Kong Rihgsgate ifølge eier ved registering Per Martinsen. Grensestein øverst i gata. Opprinnelig festebrev til Hans Green 1858 som siden har solgt festet med huset til H.Halvorsen. Hans G. Ruud v/auksjon i 1875. H.G. Ruud skjøte 1877 fra Salomonsen. 1877 Oblig Hyp.G. for kr 1440,- Fornyet 1877 kr 3200,-.
Folketel. 1885 i alt 15 personer, 3 husstander. Handelsborger G. Ruud med familie og pige. 2 snekkerarbeidere.
Folketelling 1900 - bor Hans Gulbrandsen, f. 1840, Handelsborger fødested Eidsberg med sin kone Hanna Amalie Ruud i Etterstadgt 18 (murgården) og datteren Nelly Marie f. 1882 som er butikkjomfru og sønnen Hans Amandus f. 1889.
Fra Adressebøkene i Oslo driver disse forretning i 1. etg. i Etterstadgt 18 (murgården):
I 1904 driver H.G. Ruud kolonialhandel.
I 1933 Lilly Paulsen, frisørsalong.
I 1940, Åse Johansen frisørsalong.
I 1945, Ingeborg Hammer, frisørsalong
I 1950, har doktor Odd Gulbrandsen sine kontorer her.Stikkord EtterstadgataPosition: 411 (76 views)
-
Etterstad kolonihage
Etterstad Smaahaver ble etablert 16. juni 1908 som den andre av byens kolonihager. Den 20 mål store tomta som de fikk tildelt nederst på Etterstad, mellom skjæringa til Gjøvikbanen og Vålerenga, så ut som en fylling. Jorda var hard som lær. Først og fremst ble det avlet poteter og grønnsaker. Etter hvert ble det plantet frukttrær, bærbusker og blomster. På tomtene dukket det opp små lysthus, deretter småhusene som vi ser i dag. I september 1910 åpnet kolonihagen porten for den første utstillingen i sitt slag i Norge. Mer enn 2000 besøkende kom og beundret «de enestående produkter som i kolonihavens trengselsår kunne dyrkes».
I 1938 ble det bygget klubbhus. I 1926 ble det lagt vannledning til hver tomt, i 1950 fikk alle hyttene elektrisitet. I 1982 ble det innlagt felles vannklosett og dusjer.Position: 1452 (51 views)
-
Etterstad kolonihage
I Etterstad Kolonihager er man alltid velkommen. En spasertur rundt på området mellom små pittoreske hus og idylliske hager gir den besøkende en følelse av at her er det godt å leve. Det er det også, ifølge de heldige parselleierne. Etter mer enn 10 års arbeide av Havedyrkingens Venner ble Etterstad Smaahaver etablert 16. juni 1908 som den andre av byens kolonihager. Det var en tøff jobb som ventet de første ”kolonistene”. Den 20 mål store tomta som de fikk tildelt nederst på Etterstad, mellom skjæringa til Gjøvikbanen og Vålerenga, så ut som en fylling med all slags skrot og skrammel. Jorda var hard som lær, og gresstorven tykk etter å ha ligget brakk i årtier, kan vi lese i jubileumstidsskriftet fra 1938. Først og fremst ble det avlet poteter og grønnsaker. Etter hvert ble det plantet frukttrær og bærbusker og blomster selvfølgelig. På tomtene dukket det opp små lysthus, deretter småhusene som vi ser i dag. I 1938 ble det bygget klubbhus. Etter mange strevsomme år med vannbæring ble det i 1926 lagt vannleding til hver tomt, og i 1950 fikk alle hyttene elektrisitet. I 1982 ble det innlagt felles vannklosett og dusjer som erstatning for tidligere primitive løsninger. I 1910 søkte kolonihagen kommunen om hjelp til utbedring av atkomstveien til hagen fra Etterstadgata og fikk et bidrag på kr 100,- til dette formål. Forutsetningene var at de selv måtte besørge arbeidet utført. Veien ble anlagt og 11. september 1910 åpnet kolonihagen porten for den første utstillingen i sitt slag i Norge. Det ble en stor suksess. Mer enn 2000 besøkende kom og beundret ”de enestående produkter som i kolonihavens trengselsår kunne dyrkes”. Kalenderbildet som vi har fått låne, er fra den utstillingen. Kanskje er det noen i det første styret som er avbildet? (Rich. Karlsen, Alex. Olsen, E.J. Pedersen, Kristian Nilsen og S. Lundbye). Kilde: Etterstad Kolonihagers beretninger som er stilt til rådighet av Ann Berith Hulthin i kolonihagens styre.
(fra VHL-kalender juni 2008, Anne Teppen)
Position: 248 (85 views)
-
-
Bratlies skismøring fra Etterstadgata 4
Gutten på bildet er fire år og heter Fritz. Det er vinteren 1940. Fritz smører med Bratlies skismøring. Snart skal han pryde aviser og blad over hele landet som reklame for Bratlies skismøring. Men så kommer krigen, kampanjen blir skrinlagt og bildet blir aldri brukt. Produksjonen av skismøring foregikk i Etterstadgata 4, i kjelleren under skifabrikken som senere ble snekkerverksted. Lokalet bestod av to rom, ett for koking av smøringen, og ett for fylling av emballasje og pakking. Selve produksjonen sto Hans Olsen Oset for. Til hjelp med fylling og pakking hadde han sin kone, Dagny, og et par kvinner fra lokalmiljøet. I 60 - åra ble Bratlies skismøring kjøpt opp av Swix. De produserte Bratlies produkter i en kort periode før de ble tatt ut av markedet.
(VHL-kalender februar 1999)Stikkord EtterstadgataPosition: 811 (63 views)
-
Etterstad Trevare i Etterstadgata 4
Etterstad Trevare i Etterstadgata 4. Antakelig tatt 1946-48. Mange av de ansatte var tidligere skimakere i skifabrikken som hadde holdt til i de samme lokalene fra 1925 til 1945.Stikkord EtterstadgataPosition: 1685 (47 views)