Bla i ressurser (4 totalt)
-
Odalsgata 23 og Galgeberg 3
Ideelt å vokse opp på Vålerenga -
Jeg er født og oppvokst i Galgeberg 3, oppgang H, 4. etasje, forteller Lill-Ann Stigen. Mor og far flytta inn der da huset var nytt i 1936. Jeg ble født i 1948.
Her var det ideelt å være barn. Fra leiligheten hadde vi flott utsikt over store deler av Oslo. Galgeberg 3 var et enormt stort bygg på den tida, og det store utearealet inne i «hesteskoen» var et trygt sted å leke når man var liten. Og så hadde vi Jordalsletta med plener og fotballbaner og skråninger med gress og trær. Da jeg var 4 år ble Jordal Amfi bygget. Vi var mye på Jordal og gikk på skøyter. Om sommeren gikk vi på tur med matpakke og dukkevogn opp til skråningene mot Hedmarksgata og Odalsgata, der vi satt og spiste. Om vinteren kunne vi gå på ski og ake på de samme stedene. Jeg husker godt stevnene på Jordal med Sonja Henie, og hver 1. mai hadde Framfylkingen stevne der.
Der Sushi-kiosken på hjørnet av Galgeberg 3 er nå, var det melkebutikk. Vi sognet egentlig til Vålerenga skole, men på grunn av mange elever fra nybyggene på Etterstad, gikk vi på Gamlebyen skole.
Bestemor bodde i Odalsgata 23, og der var jeg ofte på besøk. Bestefar døde før jeg ble født. Her hadde far vokst opp med 6 brødre. Den eldste, Olaf var født i 1901, mens den yngste, Georg ble født i 1914. De to yngste døde av tæring i 1936 og 1938.
Alle 9 personene bodde altså i den samme leiligheten i en del år. Leiligheten lå i 1. etasje på venstre side sett fra Odalsgata. Det var ikke inngang fra gata, slik det er nå. Man gikk ned en liten bakke på venstre side av huset og så opp en bratt trapp fra bakgården.
Fra inngangsdøra kom man rett inn i kjøkkenet. Her var det bord, benk, stoler, en utslagsvask og en «svartovn». Her lagde bestemor all maten. I mange år bakte hun 36 brød i uka.
Til høyre for kjøkkenet var det et «kammers », ut mot gata var det en stue, men der var jeg nesten aldri. Når guttene ble store og kom i jobb, måtte de betale husleie. Det må ha vært en leilighet til i 1. etasje, men den husker jeg ikke noe om. Så var det en leilighet i kjelleren og to i 2. etasje.
Bestemor, Karoline Nilsen, bodde i denne leiligheten til ca. 1960. Guttene flyttet etterhvert ut, men alle ble boende på Vålerenga. Ingen av dem, bortsett fra min far, fikk barn. Bestemor døde i 1967, 90 år gammel, etter å ha bodd de siste årene på Vålerenga aldershjem.
I bakgården hadde onkel Alf sølvsmedverksted, og jeg har fortsatt en bolle som han har laget der. Ellers var det staller eller garasjer i noen uthus.Odalsgata var en ryddig og ordentlig gate. Fortauet gikk langs husveggene i de øverste husene, og inn mot Jordal var det en høy gul mur med piggtråd på toppen. Selv om mange bodde i trange leiligheter, var det også mange familier som hadde sitt eget lille hus med egen hage. Til Totengata fikk vi ikke gå. Der var det farlig!
Min mor vokste opp i Gråbeingårdene i Jens Bjelkes gate.
Mange på Vålerenga jobbet på Sætre kjeksfabrikk og på et mekanisk verksted som het Møller & Larsen som lå der hvor SATS er nå.
Onklene mine drev med fiske, båtbygging og bryggearbeide. Jeg vet ikke om andre også gjorde det, men det kan jo være.
Bilder:
1. Sølvbolle produsert i sølvsmedverkstedet i bakgården på Odalsgata 23.
2. Lill-Ann Stigens bestefar Ole Nilsen (1879-1940) og bestemor Karoline Nilsen (1877-1967) med sine 7 sønner.
3. Lill-Ann Stigen bor nå i Gansdalen sør for Fetsund. Der har hun bodd i 48 år og har både hus og småbruk.
(Tekst: Petter Opperud)
Position: 1170 (56 views)
-
Odalsgata 1970
Mellom Strømsveien og Jordal ligger det en gammel bebyggelse klemt mellom nye boligblokker. Husene er små og sjarmerende og bærer preg av eldre forstad. Stedet var tidlig på 1800- tallet ei løkke som ble kalt Rosendal. Og som sammen med de øvrige løkkene var en viktig del av Vålerenga. Løkkene hørte opprinnelig til Landområder kongen la ut til borgere for at de skulle dyrke disse. Noen skaffet seg bondegårder, mens andre nøyde seg med mindre jordstykker. Det var flere løkker mellom Galgeberg og Malerhaugen-Kasperløkka, Rosendal og Østerdal. Utbyggingen av løkkene tok til midten av 1800- tallet. I 1860 solgte Ellef Chr. Rosenholm de første tomtene på Rosendal og allerede i 1862 er de nevnt åtte hus her i ligningsprotokollen. De fleste beliggende på vestsida- det som senere skulle bli Odalsgata. I dag er Odalsgata et minnesmerke fra en svunnen tid, med godt bevarte og velholdte småhus. Bebyggelsen har utsikt mot Jordal og Kampen. På bildet ser vi en del av husrekka. Nr 13 - et av de største i gata- er et laftehus i etasjer. Eiendommen hadde stor bakhage der de dyrket poteter, et fjørs og et utedo med 3 avlukker. I 1891 var det 3 kuer, 6 høns og 3 får på eiendommen.
(VHL kalender oktober 2004, Bjørg Staal)Stikkord OdalsgataPosition: 365 (78 views)
-
Odalsgata ca 1910 med skolen og kirken i bakgrunnen
Odalsgata fikk navnet i 1879 etter distriktet Odalen. Før byutvidelsen i 1878 ble den bare kalt Rosendahls-Løkken etter løkka som den var en del av. I denne gata ble det på 1860-tallet bygget mange små hus. De fleste med små forhager og ganske store bakhager. Et annet nokså uvanlig fellestrekk var at gavlveggen var vendt ut mot gata. Stedet var tidlig på 1800-tallet ei løkke som ble kalt Rosendal, som sammen med de øvrige løkkene i området opprinnelig hørte til landområder kongen la ut til borgerne for at de kunne dyrke disse. Noen skaffet seg bondegårder, mens andre nøyde seg med mindre jordstykker. Utbyggingen av løkkene tok til på midten av 1800-tallet. I 1860 solgte Ellef Chr. Rosenholm de første tomtene på Rosendal, og allerede i 1862 er nevnt åtte hus her i ligningsprotokollen. De fleste beliggende på vestsida - det som senere skulle bli OdalsgataStikkord OdalsgataPosition: 1170 (56 views)
-
